Snart retur til Norge.


Sitter her på min siste dag i den så kalte Mzungo Residens. I morgen bryter jeg opp her, og tilbringer min siste natt på Laico Lake Victoria Hotell. Det har vært mange hendelser og terrortrusler mot Kampala de siste dagene. I tillegg vet man aldri hvor lenge man må stå i kø for å komme gjennom byen og ut ti Entebbe flyplass. Derfor velger jeg å oppholde meg på hotell nærmere flyplassen, og med egen hotelltransport. Vil ikke oppleve samme panikkfølelse som jeg fikk da jeg skulle reise til Dubai.
Jeg sa jeg skulle oppdatere bloggen etter turen til Rwanda. Vel det har jo gått en uke. men nå er jeg i gang. Flyturen bort gikk i et lite propellfly. Nina var ikke helt fornøyd med det, men det gikk kjempefint. Vi hadde bestilt et bra hotell og det sto helt klart til forventningene. The Manor Hotell I Kigali kan anbefales. Turens hovedmål var å besøke Genocide Memorial Museum. Det var en sterk opplevelse. Utstillingen er satt opp som en reise gjennom tiden opp mot og etter de blodige dagene i 94.I tillegg er det en del om andre folkemord som er begått rundt omkring i verden. 
Etter besøket var vi en tur i byen. Sentrum av byen er bygget på en ås, og herfra kan du se mange av de andre åsene som omkranser byen. Det er en svært rolig og veldig ren by. Veldig spesielt å tenke på at det "bare" er tjue år siden disse grusomme hendelsene. De har kommet veldig langt, og det bygges stadig nye boliger i områdene rundt byen. Vi hadde også ønske om å spise godt, dusje i en dusj med varmt vann og trykk og muligens ligge ved bassenget litt. Jeg fikk oppfylt alt unntatt varmt vann i dusjen. Ja ja det er jo ikke dårlig. Som en bonus rakk vi en tur innom det berømte"Rwanda Hotell" eller som det egentlig heter: "Hotel Des Mille Collines. Der ble det en kaffe med epleterte og frukt før avreise. Det var stedet for de som hadde litt mer å rutte med enn gjennomsnittet. Men da har jeg vært der også.;)

Hotell The Manor.

 

 

Eplekake på "Hotell Rwanda"

 

Minneplate utenfor hotellet.

Vel hjemme i Kampala var alt som det pleier på en måte. Terrortruslene var der fremdeles og det var ny streik på Kyambogo. Derfor ble denne uken som mange andre. Ingen undervisning, ingen lærere på Campus. Det som er synd er at jeg ikke får møtt noen av dem før jeg drar.
Mandag kom Elisabeth, Ninas lærer og Ronny, som pleier å være på Kyambogo ganske ofte. De var bare en liten del av en delegasjon som skulle kommet fra Høgskolen. Mye av uken tilbrakte vi sammen med Elisabeth. Handlet og lunsjet. Nina fikk også veiledning på sin eksamensoppgave. Torsdag ble spesiell dag. Vi dro ut i distriktet for å se på skoler som kunne være aktuelle for undervisningspraksis for lærerstudentene som kommer hit i februar. Det var James og Sarah fra Kyambogo som hadde opplegget. Vi reiste fra campus kl 8.30. Den første skolen vi besøkte var en forholdsvis nystartet gutteskole (secondary),  så var vi på en katolsk skole med både gutter og jenter. Vider besøkte vi en jenteskole med både primary og secondary elever. Det ble veldig tydelig hvor forskjellige muligheter barn og unge har til skolegang i dette landet. Vi skulle se på eventuelle innlosjeringsalternativer for lærerstudentene. Det var ikke mindre forskjeller her kan du si. Denne turen ble lang og slitsom, og med inntrykk som måtte fordøyes. Det som ikke ble fordøyd på denne turen var mat. Vi var på tur i ni timer og det eneste vi fikk i oss var en flaske vann.
Da vi kom til Kampala ble Nina, Macheld og jeg enig om at vi skulle gå å spise. Jeg bestilte meg en biff og til og med øl. Det skulle vise seg å være en stor tabbe. På natta ble jeg veldig dårlig. Våken hele natta med en sviende smerte i magen. Alt tyder på at det kan være et magesår. Har bedt de hjemme om å bestille legetime til meg. Har derfor ikke spist noe særlig og derfor utgår vel min plan om å spise på Gatto Matto, en restaurant jeg har fått anbefalt på det sterkeste. Det får bli av de tingene som forble ugjort her.
Så da er jeg inne i mine siste timer i Mzungo Residens og ved Kyambogo Universitet. Som en oppsummering vil jeg foreløpig si at jeg ikke er sprengfull av tydelig faglig påfyll. Noe som har mange forskjellige årsaker og som jeg skal analysere og si mer om i rapport til Høgskolen. Jeg har derimot med meg mange opplevelser og erfaringer om Kampala og menneskene her, om steder utenom Uganda som jeg har besøkt og om meg selv og mine grenser og muligheter. Med tiden finner jeg muligens også ut hva jeg kan bruke det til.