Uuups.  Sånn går nu dagan.
















Barn på Kyambogo .




Plutselig var det ti dager siden jeg hadde oppdatert bloggen. Dagene her nede går fort. Det skjer ikke de helt store tingene, men jeg føler likevel at dagene bare flyr.

Studentene er på skolen igjen etter streiken. En del av dem ble hentet av politiet og senere også utvist fra universitetet.
Lærerne i offentlige barneskoler er derimot ikke tilbake i jobb ennå. Deres streik for en lønnsøkning på 20%  ble blankt avvist for denne budsjettperioden. Dette går ut over min observasjonspraksis. Min hjelper her, Georgina, jobber derfor med å få meg inn i noen av de private skolene eller barnehagene. Time will show.   
Endelig har jeg nå også klart å koble meg på timene i Community Nutrition hos Madam Anjango.
Det er en liten klasse. Oppmøte var på ca10-12 elever. Det er veldig fint for meg, fordi det er lettere med kommunikasjon i så små grupper. Språket er fremdeles en utfordring. Både for meg og for de andre.

Prøver ellers å trene litt for å holde på noe av vanene hjemmefra. Det blir jo ikke sykling og spinning da, men litt tredemølle og styrke. Blir jo sliten og svett av det også. Da får kropp og sjel litt ro etterpå.

Hadde en periode med veldig hjemlengsel og liten tro på at jeg skulle få noe faglig ut av dette, og var nesten på tur hjem. Dagene gikk og ingenting kom på plass. Til slutt ble jeg enig med meg selv om at jeg tar med meg det jeg får, og så får vi se hva jeg kan bruke det til. Jeg har tross alt tatt tre måneder permisjon UTEN lønn. Det har kostet litt, så det er vel dumt å la "flink pike syndromet" stå i veien for de opplevelsene man tross alt kan få med seg i dette merkelige anderledeslandet.
Det hjelper også på at jeg skal reise til Dubai å møte min kjære en ukes tid. Et lite avbrekk fra Afrika og forhåpentligvis en opplevelse i sterk kontrast til den hverdagen jeg etter hvert er blitt litt vant til her.

Så da er jeg her da.......

Etter å ha gremmes over kjøkkenet her i lang tid tok jeg meg selv i nakken og Fant ut at jeg i hvert fall måtte vaske de skuffene hvor bestikk og service er oppbevart. Ingen hyggelig opplevelse. Det var en del muselort, eller kanskje fra et ennå litt større dyr, jeg vet ikke. Litt bedre ble det, selv om matlaging ikke er det vi driver mest med.

Har også vært med Nina på en time på Art and Design. Det var farging av tøy eller lerret, med farger i vannbad. Ganske moro. Kan jo brukes til noe i jobben min det også. Vi har også drevet med litt hobbyfarging hjemme på plena. Gøy, men ikke helt etter norsk HMS vil jeg tro.
Vi holder på med litt forskjellige ting på hver vår kant, Nina og jeg. Samboerskapet går fremdeles bra. Ingen store problemer. Vi har begge noen dager som er litt slitsomme, men prøver å være en støtte for hverandre.
Vi tar oss noen friminutt fra alt ved å gå til en salong med aircondition og få stelt negler, eller vi spiser en litt bedre middag et sted.


Man opplever jo en del ting som man stusser litt på da. I dag satt jeg på terrassen og leste. Da kom det først en dame inn i hagen. Hun hilste pent, god morning, madam. Så gikk hun rett bort til et tre og hugget av bark, som hun puttet i en kurv og tok med seg. Like etterpå stod det en ung mann og plukket blomstene rett utenfor døra vår. Han hilste like pent og vandret lykkelig videre. Tror kanskje ikke dette hadde vært helt akseptabelt i nabolaget hjemme nei.

 

Det var også ganske vittig da jeg tok snarveien over der hvor noen av de som har aller minst bor, i svært dårlige hytter. Rundt i området der er det unger i alle aldre. En gutt på ca. 6-8 år ropte etter meg; Hey muzungo, give me my money.  Ganske treffende for hvordan vi blir sett på her.

Det er jo en del ting jeg hadde tenkt at jeg selvfølgelig skulle få med meg her. Blant annet en safariopplevelse. Har ikke fått til det ennå, men det er et mål å ha med seg bilder av noen ville dyr hjem igjen. Her må jeg nok ta tak hvis det skal bli en realitet.


Fortsettelse følger.............   :)

 

Kyambogo Campus.
(bilde fra Google)



Etter en fin helg i Jinja, kom vi hjem til huset vårt på søndag kveld. Vi ante fred og ingen fare. Skrev blogg og gikk til sengs under myggnettingen. På mandag morgen sto jeg opp, spiste frokost og gjorde meg klar til trening på Kabira. Nina og jeg drakk morgenkaffe/te på terrassen. Vi hørte at det var noen som lagde en del støy på området. Vi ble enig om at det sikker var en fotballkamp eller noe sånt. SÅ feil vi kan ta .......Jeg dro på Kabira. Plutselig kom Nina. Da kunne hun fortelle at det var streikende studenter som hadde laget støyen vi hørte. Det utviklet seg etter hvert og vi ble anbefalt enten å holde oss inne i huset eller komme oss ut av området. Vi var borte hele mandag og deler av tirsdag. Tirsdag morgen brukte politiet tåregass og gummikuler mot demonstrantene. Dette skjedde ganske nærme huset vårt, og mange av elevene som følte seg truet, løp gjennom hagen vår. Ganske ubehagelig. Politiet er fremdeles til stede på campus, i skuddsikre vester og ladde våpen. Striden står om fristene for innbetaling av skolepenger. Dette har selvfølgelig resultert i at det ikke ble undervisning disse dagene. Så da har det gått ennå en uke uten særlig faglig påfyll. Det betyr at jeg faktisk er halvveis i mitt opphold om ganske få dager.

Hjemlengsel har gjort at jeg har planer om et lite randevouz med min kjære et eller annet sted mellom Uganda og Norge i en liten uke.



Da skal jeg nok klare de resterende ukene.
Jeg bruker nå trening som avbrudd for å holde motivasjonen oppe. Det er ikke bare fælt altså, og vi møter masse hyggelige mennesker over alt. Har med meg mange fantastiske opplevelser hjem. Og noen ikke fult så bra. Det er jo slik det skal være.

I dag da jeg var på supermarkedet hadde jeg en morsom opplevelse. Det satt to jenter i en handlekurv. Da jeg skulle gå forbi holdt de hendene spørrende mot armen. De ville veldig gjerne kjenne på huden min. Moren deres ble litt forlegen. Jeg stoppet  opp slik at de fikk ta litt på armen min. Dette er noe hvite mennesker kan oppleve her. Barn er barn og de er naturlig nysgjerrig på ting. Jeg liker kontakten med barn i forskjellige sammenhenger. Gleder meg til observasjonspraksis i skole og barnehager her. Det tror jeg blir spennende.


(Google)
 Det som ikke var så hyggelig var da vi ble vitne til en liten gutt som fik en real omgang med slag av "bestemor". Her er det meget vanskelig og være tilskuer.


Nå satser vi på at det ikke blir  streik blant lærerne etter møtet i parlamentet i morgen. Lærerne har forlangt en lønnsøkning på 20 %. Jeg kan ikke si noe om hva dette kan få slags konsekvenser da, men jeg er spent. Det er lærere her som forteller at de ikke har fått lønn siden starten av forrige semester. Så da betyr jo ikke 20% økning  noe. 20 % på ingenting blir jo fortsatt ingenting.

Vi venter i spenning på fortsettelsen.

JINJA.

Etter en lang og litt lite motiverende uke, kom vi oss endelig ut av Kampala. Det var Nina, Hassan og meg, som vanlig får jeg nesten si. Alt blir mye lettere når man har med seg en som kjenner forholdene. Dessuten er Hassen en knakende bra fyr.

Turen gikk til Jinja. Her er ligger Nilens kilde, ifølge Uganderne.

Nilen. Rafting og elvepadling.

 

Vi fikk oss mange hyggelige overraskelser. Hotellet som vi bodde på viste seg å være mer enn brukbart, til tross for det litt "suspekte" navnet; Hotell Paradise on the Nile. Det var skikkelig dusj og fliser på gulvet. Godt å kunne gå barbeint uten å bli helt brun under føttene. Vi er ikke bortskjemt med det i hverdagen. I dag fikk vi også mulighet til å benytte bassenget, etter en helt grei frokost.

 

 Jinja er en  forholdsvis liten by. Det er en god del opplevelser her og det an se ut som det er en del europeiske og amerikanske turister som finner veien hit. Aktiviteter som elvepadling og rafting på Nilen, strikkhopp, safari både på firhjuling og i mer tradisjonell forstand.

Vi valgte oss en tur med sjåfør til et sted hvor man kunne følger raftere og padlere fra bredden. Veien ut dit gikk gjennom spredt landsbybebyggelse. Dette er nok det Afrika mange ser for seg. Mennesker på vandring med vannkanner, ved  til bålet, bananer og mye annet. Endeløse dårlige veier av den karakteristiske røde jorden/sanden. Her ser vi også de tradisjonelle runde husene av selvtørket murstein og som murpuss jord også noen gange iblandet kumøkk. En spesiell dag.

Kanskje ikke det beste eksemplaret, men likevel et eksempel på tradisjonell byggeskikk. Tror planen om å flytte inn her er skrinlagt.

På tur tilbake til Jinja hvor vi hadde tenkt å ta en matutu tilbake til Kampala bestemte vi oss for å leie sjåføren vi hadde.












Matstasjon på turen. Her tilbys det meste.


 Turen til Jinja gikk fint, men det fristet ikke når vi, for en ganske rimelig penge kunne sitte i en vanlig personbil med god plass. Mange inntrykk å fordøye på turen hjem, og det var som vanlig trafikkaos da vi nærmet oss Kampala, så det ble tid til å tenke.
Det er spesielt å se Nilens utspring, rent og friskt. Den lange ferden mot havet tar hardt på denne flotte elva. Man gjør seg sine tanker og sammenligninger til selve livet.

 Jinja er verdt flere besøk. Håper  å få det til med litt flere dager neste gang.

 

 

 

 

Tiden går......................Det skjer ikke så mye, men dagene går.

 

Etter turen til Aero Beach lovet jeg å legge ut noen bilder av de apene vi så. Det er ikke så lett med aper i bevegelse, men denne hadde ikke mindre enn to små hengende under magen. Bilde ble så som så, men jeg tar det med.

 

Hold fast.


Uka har gått etter denne turen. I går, fredag var vi bare en tur i byen på kvelden. Spiste litt og drakk kaffe med Hassan. Nina sliter litt med magen om dagen. Det har gått bra med meg ennå. Må vel regne med at det ikke vil vare hele oppholdet.
Det har blitt litt undervisning denne uka. Har mest observasjonsstatus i den klassen jeg er i. Disse studentene er snart ferdig utdannet, og skal jobbe med å utarbeide og tilrettelegge kost for forskjellige sykdomstilstander( dietter). De kan en god del, og jeg har ikke kunnskaper til å delta i denne læringen. Det er likevel  greit å se på læringsarbeid og metoder. I tillegg følger jeg som tidligere nevnt(tror jeg), "community nutrition"

Kyambogo bærer preg av en del forfall. Det er nok en tøff hverdag både for studenter og lærere når det er så lite hjelpemidler, og så nedslitte lærings  miljøer. Har noen bilder fra området. Hus som ikke er mer enn noen få år står med knuste vinduer. Området er, som ellers rundt omkring her, veldig forsøplet. Tenker på hvordan dette påvirker menneskene her. Det er ikke lett å se hva som påvirker hva. Er det mentaliteten som i utgangspunktet er slik at de ikke bryr seg om hvordan det ser ut. Eller er det forfall og søppel som gjør at det har utviklet en en slik "never mind"-innstilling. Ikke lett å forstå.

Dett er et av byggene som bare er et par-tre år gammelt.

En pen moske. Ja, men rundt om ligger det søppel og rot.

Her , på toppen av åsen ligger Kongens bolig.  Han har også en bolig åsen rett over dalen. Da kan han sitte på en av åsene og se over på sine residenser. Vi kommer bare til porten.  ;)

I dag er det lørdag. Slapp dag uten store utskeielser. Vi må vel til byen for å få oss litt mat i kveld også. Det lønner seg lite å lage maten selv her, sånn prismessig. Vi har heller ikke et kjøkken som innbyr til hyggelig matlaging. Både maur og fluer har lett for å ta over hvis vi forsøker oss på noe annet enn å smøre noen skiver. Da blir det ut i stedet, selv om det er ganske tungvint og tar mye tid å reise til byen. Vi får håpe på en kulinarisk opplevelse.

I morgen blir det muligens en tur til et fint sted, hotell med treningsmuligheter og annet. Det blir da sammen med Erik, kona, svigermoren og Tore som vi møtte hos Erik for en stund siden. Håper det kan bli en fin dag.

 

Jeg har mine fristunder når jeg drar på trening på Kabira. Da får jeg brukt kroppen, dusjet i en ordentlig dusj, renset huden i steam badstue med eukalyptus og spist god lunsj. Hjelper på humøret og kroppslukten. He,he. Det eneste er at det koster litt når jeg tar spesial drosje, og stedet ikke er av de rimeligere. MEN noe må jeg holde mitt normalitetsbegrep oppe med. Ego...............kanskje, men jeg står for det.

 

;)

 

Aero Beach.

I dag var vi på stranda. Erik hadde leid en bil med sjåfør som tok oss til Aero Beach ved Entebbe flyplass. Det ble en bra dag. Å bade i Lake Victoria er ikke anbefalt fordi det finnes noen giftige snegler der, i tillegg til at den er ganske forurenset. Å sole seg er i hvert fall mulig.
På tur bort var vi innom for å se på noen aper  som gikk fritt utenfor en slags dyrepark.
De var litt sky, men vi kom ganske nære. Fikk noen fine bilder som jeg skal legge ut etter hvert.
Vi kjørte også forbi Musevenis palass. Det lignet på mange måter på Det hvite hus.
Vi ble på stranden hele dagen, og på vei hjem stoppet vi for å spise litt på en slags sportspub. Etter nesten to timer i kø, kom vi oss endelig hjem.
Så nå er det en kald øl og litt blogg da.  ;)



Hjemme har det vært "Birkenhelg". Har snakket med Trond i kveld. Det hadde gått veldig bra. Han hadde syklet 11 min. bedre enn sist. Det er ganske rått. Kjenner at det kribler litt i beina. Blir ikke noe sykling her nei, men jeg får bøte på det med noen joggeturer og litt styrketrening når det ikke er alt for varmt.

Så har jo Annelen hatt bursdag. 24 år, 30 august. Jeg skjønte at hun hadde fått feira dagen sammen med nye studentvenner. Fint å høre, siden jeg ikke fikk bidratt med noe der.

I morgen starter en ny uke. Da har jeg allerede vært her i 3 av 12 uker. Tiden flyr. Skal snakke med "Head of departement" , og spikre hvilke timer jeg skal delta på. Så kan jeg konsentrere meg om pensum ved HIOA en stund fremover.


Life goes on in Africa!!!