Uuups.  Sånn går nu dagan.
















Barn på Kyambogo .




Plutselig var det ti dager siden jeg hadde oppdatert bloggen. Dagene her nede går fort. Det skjer ikke de helt store tingene, men jeg føler likevel at dagene bare flyr.

Studentene er på skolen igjen etter streiken. En del av dem ble hentet av politiet og senere også utvist fra universitetet.
Lærerne i offentlige barneskoler er derimot ikke tilbake i jobb ennå. Deres streik for en lønnsøkning på 20%  ble blankt avvist for denne budsjettperioden. Dette går ut over min observasjonspraksis. Min hjelper her, Georgina, jobber derfor med å få meg inn i noen av de private skolene eller barnehagene. Time will show.   
Endelig har jeg nå også klart å koble meg på timene i Community Nutrition hos Madam Anjango.
Det er en liten klasse. Oppmøte var på ca10-12 elever. Det er veldig fint for meg, fordi det er lettere med kommunikasjon i så små grupper. Språket er fremdeles en utfordring. Både for meg og for de andre.

Prøver ellers å trene litt for å holde på noe av vanene hjemmefra. Det blir jo ikke sykling og spinning da, men litt tredemølle og styrke. Blir jo sliten og svett av det også. Da får kropp og sjel litt ro etterpå.

Hadde en periode med veldig hjemlengsel og liten tro på at jeg skulle få noe faglig ut av dette, og var nesten på tur hjem. Dagene gikk og ingenting kom på plass. Til slutt ble jeg enig med meg selv om at jeg tar med meg det jeg får, og så får vi se hva jeg kan bruke det til. Jeg har tross alt tatt tre måneder permisjon UTEN lønn. Det har kostet litt, så det er vel dumt å la "flink pike syndromet" stå i veien for de opplevelsene man tross alt kan få med seg i dette merkelige anderledeslandet.
Det hjelper også på at jeg skal reise til Dubai å møte min kjære en ukes tid. Et lite avbrekk fra Afrika og forhåpentligvis en opplevelse i sterk kontrast til den hverdagen jeg etter hvert er blitt litt vant til her.

Så da er jeg her da.......

Etter å ha gremmes over kjøkkenet her i lang tid tok jeg meg selv i nakken og Fant ut at jeg i hvert fall måtte vaske de skuffene hvor bestikk og service er oppbevart. Ingen hyggelig opplevelse. Det var en del muselort, eller kanskje fra et ennå litt større dyr, jeg vet ikke. Litt bedre ble det, selv om matlaging ikke er det vi driver mest med.

Har også vært med Nina på en time på Art and Design. Det var farging av tøy eller lerret, med farger i vannbad. Ganske moro. Kan jo brukes til noe i jobben min det også. Vi har også drevet med litt hobbyfarging hjemme på plena. Gøy, men ikke helt etter norsk HMS vil jeg tro.
Vi holder på med litt forskjellige ting på hver vår kant, Nina og jeg. Samboerskapet går fremdeles bra. Ingen store problemer. Vi har begge noen dager som er litt slitsomme, men prøver å være en støtte for hverandre.
Vi tar oss noen friminutt fra alt ved å gå til en salong med aircondition og få stelt negler, eller vi spiser en litt bedre middag et sted.


Man opplever jo en del ting som man stusser litt på da. I dag satt jeg på terrassen og leste. Da kom det først en dame inn i hagen. Hun hilste pent, god morning, madam. Så gikk hun rett bort til et tre og hugget av bark, som hun puttet i en kurv og tok med seg. Like etterpå stod det en ung mann og plukket blomstene rett utenfor døra vår. Han hilste like pent og vandret lykkelig videre. Tror kanskje ikke dette hadde vært helt akseptabelt i nabolaget hjemme nei.

 

Det var også ganske vittig da jeg tok snarveien over der hvor noen av de som har aller minst bor, i svært dårlige hytter. Rundt i området der er det unger i alle aldre. En gutt på ca. 6-8 år ropte etter meg; Hey muzungo, give me my money.  Ganske treffende for hvordan vi blir sett på her.

Det er jo en del ting jeg hadde tenkt at jeg selvfølgelig skulle få med meg her. Blant annet en safariopplevelse. Har ikke fått til det ennå, men det er et mål å ha med seg bilder av noen ville dyr hjem igjen. Her må jeg nok ta tak hvis det skal bli en realitet.


Fortsettelse følger.............   :)