Stille i huset.

Nina har kastet seg en tur til byen, så her sitter jeg i nesten stillhet. Ja hvis vi ikke regner med bønnerop og biltuter.
Har fremdeles ikke fått all undervisning på plass, men i morgen skal jeg nå møte til en time med Community Nutrition hos Madam Grace Anjango. Tror det  blir de timene jeg kommer til å følge, i tillegg til Diet Cookery hos Gertrude. Jeg skal jo også følge de tre emnene som de andre følger på Hioa. Nok å jobbe med tror jeg. Utfordringen blir å lenke det sammen.

I dag har det vært veldig varmt. Etter en bedre frokost med egg og bacon, tok vi en rusletur i Bandan.
Det ble en utfordring på flere måter. Tenkte vi skulle prøve litt kjoler, for å ha til daglig, på skolen. Det ble alt for varmt.  På slike dager blir det nesten uutholdelig der nede. Det er varmt og støvete og i tillegg blir lukten fra det åpne avløpssystemet veelldiiig påtrengende. Føler meg ganske  møkkete etter en sånn tur, og det synes også. Føttene og leggene er dekket av rødbrunt støv. Godt vi har dusj.

Vi laget oss middag hjemme i dag. Nina hadde kjøpt oksekjøtt i byen, så vi stekte dette og kokte sammen med gulrot, kål, løk, potet og litt chili og hvitløk. Det ble ganske godt. Fint med mat som ligner litt på det vi har hjemme. Eller så blir det en del middager i byen. Det lønner seg ikke økonomisk å handle for å lage mat hjemme, og vi har helt elendig kjøkkenutstyr.

Så en liten opplevelse fra i går, da jeg tok morgenkaffen ute på terrassen. Jack, vår alltid tilstedeværende vaktmann, gjorde meg oppmerksom på at det satt en ape oppe i mangotreet. Da den skjønte at vi hadde sett den, løp den over i neste tre og hoppet så ned på taket der hvor Jack bor. Svisj sa det så var den borte. Men jeg fikk da et glimt. Det er mange aper som holder til like i nærheten her, i en slags liten park. Skal gå på fotojakt en dag.
På gardinbrettet i stua bor det en liten firfirsle. Den spiser edderkopper, sier Nina. Så den har jeg døpt Fredrik og sagt at det er greit at han bor der. I sluket på badet bor det en bitte liten frosk. Han syns jeg godt kunne flytte ut, men han klamrer seg fast fremdeles.
Det som har skremt meg mest hittil var en slange, til tross for at den var stein død. Skulle til undervisning og holdt på å tråkke på denne lys grønne saken på ca 50-60 cm. Hoppet høyt opp i været, mens hjertet truet med å komme opp i drøvelen.  Da jeg landet så jeg til min lettelse at den ikke rørte på seg.  ;)
Fikk meg en god treningsøkt på onsdag. Da hadde jeg fri fra undervisning og reiste til Kabira Country Club. Der har de et meget velutstyrt treningssenter. Tror det blir løsningen for å holde treningen ved like her nede. Kan jo jogge litt også, men det blir veldig støvete og varmt i det området vi bor.  :)

Vi har nå begynt å tenke på at vi skal ha en liten ferie om noen uker. Tror vi må ha en liten pause for å holde humøret oppe resten av oppholdet.
Det er spennende og interessant, men veldig intens og energikrevende å omgås alle disse menneskene hele tiden.

Vi får se hva det blir til.

 


Helga er over.

Det er mandag ettermiddag. Min undervisning for i dag er unnagjort. Nina er på undervisning fra 17.00 til 19.00. 

Helga gikk fort. Etter konserten, som slo oss helt ut på fredag, ble det rolig lørdag med avslapping og hjemmelaget tacosalat til middag. Vi var på det lokale supermarkedet og handlet. Fant ut at de har det meste der. Ikke ost og rømme da. Nina rinte Agree, hennes private boda-boda sjåfør, slik at hun kunne dra å få tak i det vi manglet. Kvelden kom og jeg ble hjemme alene da Nina, Erik og venner bestemte seg for en tur på nattklubb. Jeg prøvde meg på Ugandisk TV. Ikke særlig bra, men jeg fikk med meg en episode av den gamle serien Rizollie( tror det skrives sånn). Nina var hjemme på morrakvisten, så det var ingen av oss som var tidlig oppe på søndag. Vi tok det med ro resten av dagen også. Litt forberedelser ti ny skoleuke, og en tur til byen for å spise middag på kvelden. Jeg fikk for første gang tak i mat med kokte grønnsaker(gulrot, blomkål og squash). Deilig.

Fikk meg joggetur både lørdag og søndag.  Prøver å finne noen fine ruter på rundt 30 min-1 time.
Ellers så tror jeg at jeg må prøve å finne et treningssenter i nærheten. Det er vanskelig for meg å fungere når jeg ikke får trent.

Da vi kom hjem fra byen i går kveld, sa jeg til Nina; " godt å være hjemme". Ja vi ble enig om at nå er det som å komme hjem når vi går av matutoen i Banda. Rart, men man tilpasser seg fort.
 
Fikk besøk av en hyggelig dame ved navn; Georgina etter at jeg kom fra undervisning i dag. Hun var blitt sendt av James, for å skal hjelpe meg med ting jeg trenger assistanse til. Det første hun skal gjøre er å snakke med barnehagene og barneskolene her slik at jeg kan komme på observasjon noen dager for å kartlegge måltider og organisering rundet disse. De har ferie i skoler og barnehager frem il 16.september. Så da blir det rett etter det. Veldig koselig og imøtekommende dame. 
Ser ut til at ting kommer på plass etter hvert. Som James sier så er det ikke primært det vi lærer i forelesningene som vil gi oss størst læringsutbytte, men det å være her, se forskjellige steder og møte forskjellige mennesker . Det tror jeg er riktig.

Lørdag, og helg.


Det er helg for meg, men  Nina møtte til undervisning kl. 8.30 i dag. Jeg har tenkt meg på en løpetur, men sitter å venter på at regnet skal gi seg.

I går dro vi på konsert på kvelden., Erik, Zam, Nina, Hassan, Karo og jeg Det var en litt skremmende opplevelse. Vi kom inn i en kø som bare ble trangere og trangere. Til slutt grep politiet inn og skilte flere av oss fra hverandre. Jeg ville egentlig bare avbryte da, men lot meg overtale til å bli med inn. Nina og Hassan ble igjen ute og gjorde flere forsøk på å gå inn, men det var rett og slett farlig. Det var bål, salg av alle slags flytende væsker, både på plast og glassflasker på plenområde.  Jeg angret på at jeg hadde gått inn og til slutt slapp jeg ut med noe hjelp fra Karo. Nina og Hassan ventet på meg. Tenk når alle de menneskene skulle ut igjen. Håper bare alle kom ut i livet. Musikken var jo bra da. Jamaicainspirert og en Ugandisk kvinnelig artist. Vi har konkludert med at konsert i Uganda på vanlig billett er alt for utrygt og risikabelt for oss. Takke meg til godt kontrollert sikkerhet på norske konsertarenaer.


Vi har vært på  møte i registreringsavdelingen med James og en hyggelig dame med navnet Rose. She is the one to know !...Så da er vi på en måte registrert da, ikke på noe papir men.....

Ellers går dagene. Vi er på farten.Begynner å bli ganske kjent i området nå. På torsdag var vi først ut på en lang gåtur på formiddagen. Vi lette  egentlig etter et gym. Det fant vi ikke, men vi fant ut at det er en snarvei vi kan bruke for å komme til forstaden Ntinda. Der er det en del butikker og det er et ganske nytt og fint der.
På ettermiddagen var vi i byen for å kjøpe hjelm i tilfelle vi trenger å ta disse Boda-bodaene. Vi møtte Hassan for å få hjelp til dette. Nina fant til slutt en som passet sånn nesten. Mitt peanøtt hode ble en for stor utfordring. Etter en matbit var det bare å ta på hjemveien.
Det tar jo litt tid å forflytte seg i denne byen, men vi har funnet ut at hvis vi unngår tiden mellom 18.00 og 20.00 når vi skal hjemover så er det ikke helt ille.
I dag, lørdag har vi planer om å ta det med ro. I morgen tror jeg det blir en badetur til et av de hotellene som ligger nærmest. Eller kanskje vi tar en tur til Monjonju(tror det skrives slik).Der skal det være veldig fint sies det.

Forresten, regnet ga seg, så det ble en løpetur. Ikke så mange andre som driver med slikt her. De ser litt rart på meg. Ungene som bor ved snarveien over jordet, veldig primitivt, roper "hei.mzungu". og vinker. Det kommer nok til å bli en slags fast rute for meg.  :)  :)

 

 

 

 

Huset vårt.

Dette er huset vårt. Nina låser døra før vi skal ut i nærområdet med kamera.

 

 

Vi har også en katt som hører til huset. Den bor under et tre i hagen. Vil gjerne inn, men har nå forstått at den må være ute.

 

 Og som ikke det var nok, så går det også en høne med to kyllinger i hagen. Den hadde fem kyllinger, men tre ble tatt av villkatter, tror Jack. Det er han som eier dem.

Nina poserer med vakten ved hovedporten. Han kvalitetssikret bildet før vi fikk gå videre. Ser ut som et hvilket som helst turistbilde vel?

 

 

Fra Bandaen (nabolaget vårt.)

 

 

 

 Denne lille karen satt å vinket til oss da vi gikk forbi, og hadde nok ikke noe imot å bli tatt bilde av. Vi går gjennom dette området når vi skal videre til byen. Folk begynner å bli vant til oss  så det er litt mindre slitsomt nå.
Vi kommer til slutt ut på Jinja Road som går helt inn til byen. Dit kommer vi som tidligere nevnt med disse Matatuene. Det går også ganske greit nå. Blir vant til det meste med tiden. Vi blir ofte "svindlet" for 50 øre fordi vi har en annen farge, også kalt Mzungo. Vi var halvveis til byen i dag og fikk stelt hår og negler litt. Det var veldig bra.    

Gjennom denne lille dalen, som ligger på andre siden av den store veien, er det fullt med små skur (boliger) Her kan man krysse over til åsen på andre siden. Har ikke vært der ennå, men der er det en del store fine hus oppover. Ikke et sted vi kommer til å ferdes så mye vil jeg tro. 

 

Bra dag.


I dag møtte jeg til undervisning kl.09.00. Vi var i gang allerede klokken halv ti. Det møtte etter hvert 12 studenter. Det var en bra opplevelse. Studentene var motivert. Håper de ca. 80 andre som hører til denne klassen dukker opp til neste time. Dagens tema var definisjon av sentrale uttrykk i forbindelse med kosthold og diet for forskjellige sykdomstilstander. Blir nok bra dette.
 Etter undervisningen måtte jeg legge meg nedpå litt. Jeg fikk ikke sove så mye i natt fordi de drev å fylte opp vanntanken som er plassert på taket her. Det klukket og sildret i flere timer. Deretter var det andre nattlige lyder som kan ligne på de vi hører en lørdags natt på hjemlige trakter.
Afrika har lyd nesten hele døgnet. Akkurat nå er det hysterisk kristen pop på full pinne rett borte i gata her.
Har nettopp kommet hjem fra trening på et av byens hotell som har gym, sauna, aerobic og basseng. Det gikk kjempebra ned til byen, men hjem tok det veeeldig lang tid. Først er det om å få plass en av de allerede velfylte matutoene  og så er det så tett trafikk at det står helt stille i lange perioder.
 Jeg dro ned sammen med Nina. Hjem reiste jeg helt alene og det er jeg stolt av. Lille meg i en millionby (3.15.mil) tok meg rolig og behersket hjem. Ingen panikk, ingen angst og ingen ubehagelige opplevelser. Yeejhh.
 Denne ruten kommer jeg nok til å bruke noen ganger nå som jeg har funnet et sted for trening. Det finnes nok sikkert noen bedre tilbud også, men reiserute er viktig i denne byen.
Ingen nye bilder i dag. Skal ta en runde i nærområdet i morra. Mye som trenger bildedokumentasjon her.

Mandag, og skolestart.

Da var første skoledag over. Hva skjedde ?? Ikke så mye nei. Jeg fikk plan av Gertrude  da. Den var detaljert og fin. Det var bare det at det ikke møtte opp mer enn en student til leksjonen. Håper at det kommer noen i morgen kl.09.00 da vi gjør et nytt forsøk. Jeg møter nå i hvert fall. Eller så dukket det opp et par andre lærere som jeg skal følge undervisningen til, men de hadde ikke noe opplegg klart før til mandag igjen. En av dem skulle kontakte meg i løpet av uka for å gi meg en undervisningsplan. Eller så har vi vært i byen og handlet litt matvarer. Veien hjem gikk i rushtiden så det var trangt om plassen..Bandaen var veldig støvete, så det var greit å komme hjem til rengjort og kjølig hus. Jack, vår vaktmann og vaktmester hadde gjort rent mens vi var i byen. Blir nok litt mer venting denne uka, men vi kommer nok i gang til slutt

 

Hiacene er drosjer(matuto)

Dette er et utsnitt fra bytrafikken, men i en rolig periode på dagen.
 
 
 

Søndag.

Søndag morgen i Uganda. I går var vi inne på universitetsområdet hele dagen. Vi delte en lang lunsj med venner. Erik som er student som meg og Nina hadde bedt inn og vi hadde også laget litt mat. Vi møttes etter at de som ville hadde vært i kirken. Det ble en laaang lunsj med mange interessante samtaler.Syv forskjellige mennesker rundt et bord. Tydelig at vi kommer fra to forskjellige verdener. Det var mørk, og da mener jeg virkelig mørkt, bare som det kan bli i Afrika, før vi ruslet hjemover. Våre venner Ruth og Hassan dro hjem til byen. Og vi tok et par glass rødvin før vi krøp under myggnettingen igjen. Søndagen er ikke planlagt ennå, men det skjer nok noe i dag også. ;)

 

 



Hyggelig samtale før lunsj.



Ikke noe å si på lunsjmenyen, nei.

Noen må trå til på kjøkkenet.

 

Dagen i dag ble veldig bra. Etter frokost bestemte vi oss for å dra for å bade. Vi valgte et sted som heter Kabira Country Club. Erik kom innom etter å ha vært med på ett maratonløp og han hadde tenkt det samme. Jack ringte etter noen Boda-boda sjåfører som han stolte på. Turen dit gikk først over et jorde med bare humper og kuler. men vi kom greit frem. Det var et bra sted med en del mennesker med samme litt bleke farge som oss. Godt å få badet litt. Vi spiste pizza til lunsj. Den var kanskje ikke så bra. Hassan var også sammen med oss. Fint  å få hjelp av han når vi trenger å forflytte oss. Han dealer med sjåfører for oss, og det blir ofte billigere enn når vi som mzungu skal gjøre det. Hjem tok vi en spesial drosje som Hassan ordnet. Litt greit å bli kjørt helt inn på området igjen når det er blitt mørkt. Elles så er det helt greit å ta matuto til byen.  Da er det første dag med undervisning i morra. Skal møte i min veileders klasse kl 11.00. Det blir spennende å se hva som kommer på plass da. Well....tror jeg holder forventningene på et minimum og blir heller positivt overrasket. Til dere som leser bloggen min, kom gjerne med kommentarer.

 

 

Kanskje på mandag.

Det kan hende at undervisningen starter på mandag. Hvis lærerne dukker opp, sa Gertrud. Hun vil være min veileder. Gertrud har vært på Kjeller og kjenner norske forhold. Jeg er glad hun ville ta på seg ansvaret. Ellers så har det vært en varm dag i dag. Det er viktig å huske væskeinntaket kjente jeg i ettermiddag. Blir svimmel og uvel hvis jeg glemmer det. Har spist lunsj på en kantine på universitetsområdet i dag. Det var bønner, ris, peanøttsaus og røkt fisk. Tror jeg holder meg til bønner og saus neste gang. Tror ikke jeg blir en stor fan av afrikansk mat slik den er her, men det kan hende det finnes bedre alternativer til det jeg har smakt så langt. I kveld lager Nina og jeg kyllingfajitas hjemme. Da vet vi hva vi får. Livet i Afrika går videre, og jeg regner med at det blir flere opplevelser og mer venting i dagene som kommer. 

En dag til med tapre forsøk på å registrere meg som student ved Kyambogo. I dag ble møtet vi skulle ha klokken 8.30 avlyst, og flyttet til 15.00. Så forsvant strømmen .vi dro til byen for å slå i hjel timene frem til møtet. Det ble handlet inn kjoler, sko og andre nødvendigheter. Møtet ble det ikke noe av, men vi traff The Dean og Assisterende Dean. Strømmen var ennå borte og vi måtte en ny tur til byen for å spise middag. Transport gikk delvis på ureglementert vis. Det gikk bra. Møtte vår venn Hassan, som viste oss vei til restauranten, Khuma Kazuna, og spiste sammen med oss. Veldig bra indisk mat. Veldig hyggelig og humoristisk personale. Som avslutning på kvelden rødvin, facebook og blogg, før jeg kryper under myggnettet og lader opp til en ny dag som nesten registrert student i Kampala.   

De første dagene i Uganda

Ankom Uganda  og Kampala mandag 12.august.
De første dagene har vært begivenhetsrike. Min romkamerat, Nina, hadde ordnet med transport fra flyplassen og ventet på meg med mat og vin. Det var fint å være ventet og velkommen i et fremmed land. I løpet av disse to første døgnene har jeg møtt mange nye mennesker og vi har vært på farten både i nærområdet rundt Kyambogo universitetet og i Kampala by. Transporten foregår i det de her kaller matatu. Rett og slett en Toyota Hiace med så mange seter som mulig i. Trangt og varmt, men veldig effektivt. På universitetsområdet har det stort sett vært noe som ligner på fadderuke, full musikk, afrikansk dans og marked hvor vi får kjøpt alt mulig. Til uka starter undervisningen, tror og håper vi. Det er ennå noen møter og planer som skal på plass. Men yehee vi er optimister. ;)  Dette var en liten start på denne bloggen. Jeg håper å kunne legge inn bilder og beskrivelser som viser våre opplevelser i dette spennende landet langt fra trygge Norge.