Snart retur til Norge.


Sitter her på min siste dag i den så kalte Mzungo Residens. I morgen bryter jeg opp her, og tilbringer min siste natt på Laico Lake Victoria Hotell. Det har vært mange hendelser og terrortrusler mot Kampala de siste dagene. I tillegg vet man aldri hvor lenge man må stå i kø for å komme gjennom byen og ut ti Entebbe flyplass. Derfor velger jeg å oppholde meg på hotell nærmere flyplassen, og med egen hotelltransport. Vil ikke oppleve samme panikkfølelse som jeg fikk da jeg skulle reise til Dubai.
Jeg sa jeg skulle oppdatere bloggen etter turen til Rwanda. Vel det har jo gått en uke. men nå er jeg i gang. Flyturen bort gikk i et lite propellfly. Nina var ikke helt fornøyd med det, men det gikk kjempefint. Vi hadde bestilt et bra hotell og det sto helt klart til forventningene. The Manor Hotell I Kigali kan anbefales. Turens hovedmål var å besøke Genocide Memorial Museum. Det var en sterk opplevelse. Utstillingen er satt opp som en reise gjennom tiden opp mot og etter de blodige dagene i 94.I tillegg er det en del om andre folkemord som er begått rundt omkring i verden. 
Etter besøket var vi en tur i byen. Sentrum av byen er bygget på en ås, og herfra kan du se mange av de andre åsene som omkranser byen. Det er en svært rolig og veldig ren by. Veldig spesielt å tenke på at det "bare" er tjue år siden disse grusomme hendelsene. De har kommet veldig langt, og det bygges stadig nye boliger i områdene rundt byen. Vi hadde også ønske om å spise godt, dusje i en dusj med varmt vann og trykk og muligens ligge ved bassenget litt. Jeg fikk oppfylt alt unntatt varmt vann i dusjen. Ja ja det er jo ikke dårlig. Som en bonus rakk vi en tur innom det berømte"Rwanda Hotell" eller som det egentlig heter: "Hotel Des Mille Collines. Der ble det en kaffe med epleterte og frukt før avreise. Det var stedet for de som hadde litt mer å rutte med enn gjennomsnittet. Men da har jeg vært der også.;)

Hotell The Manor.

 

 

Eplekake på "Hotell Rwanda"

 

Minneplate utenfor hotellet.

Vel hjemme i Kampala var alt som det pleier på en måte. Terrortruslene var der fremdeles og det var ny streik på Kyambogo. Derfor ble denne uken som mange andre. Ingen undervisning, ingen lærere på Campus. Det som er synd er at jeg ikke får møtt noen av dem før jeg drar.
Mandag kom Elisabeth, Ninas lærer og Ronny, som pleier å være på Kyambogo ganske ofte. De var bare en liten del av en delegasjon som skulle kommet fra Høgskolen. Mye av uken tilbrakte vi sammen med Elisabeth. Handlet og lunsjet. Nina fikk også veiledning på sin eksamensoppgave. Torsdag ble spesiell dag. Vi dro ut i distriktet for å se på skoler som kunne være aktuelle for undervisningspraksis for lærerstudentene som kommer hit i februar. Det var James og Sarah fra Kyambogo som hadde opplegget. Vi reiste fra campus kl 8.30. Den første skolen vi besøkte var en forholdsvis nystartet gutteskole (secondary),  så var vi på en katolsk skole med både gutter og jenter. Vider besøkte vi en jenteskole med både primary og secondary elever. Det ble veldig tydelig hvor forskjellige muligheter barn og unge har til skolegang i dette landet. Vi skulle se på eventuelle innlosjeringsalternativer for lærerstudentene. Det var ikke mindre forskjeller her kan du si. Denne turen ble lang og slitsom, og med inntrykk som måtte fordøyes. Det som ikke ble fordøyd på denne turen var mat. Vi var på tur i ni timer og det eneste vi fikk i oss var en flaske vann.
Da vi kom til Kampala ble Nina, Macheld og jeg enig om at vi skulle gå å spise. Jeg bestilte meg en biff og til og med øl. Det skulle vise seg å være en stor tabbe. På natta ble jeg veldig dårlig. Våken hele natta med en sviende smerte i magen. Alt tyder på at det kan være et magesår. Har bedt de hjemme om å bestille legetime til meg. Har derfor ikke spist noe særlig og derfor utgår vel min plan om å spise på Gatto Matto, en restaurant jeg har fått anbefalt på det sterkeste. Det får bli av de tingene som forble ugjort her.
Så da er jeg inne i mine siste timer i Mzungo Residens og ved Kyambogo Universitet. Som en oppsummering vil jeg foreløpig si at jeg ikke er sprengfull av tydelig faglig påfyll. Noe som har mange forskjellige årsaker og som jeg skal analysere og si mer om i rapport til Høgskolen. Jeg har derimot med meg mange opplevelser og erfaringer om Kampala og menneskene her, om steder utenom Uganda som jeg har besøkt og om meg selv og mine grenser og muligheter. Med tiden finner jeg muligens også ut hva jeg kan bruke det til.

Endelig en oppdatering.


Siden sist har jeg endelig fått gjennomført en liten observasjonspraksis ved Kyambogo Primary School. Robinah, som overtok oppdraget med å ordne dette fra Georgina, fikk det endelig til. Hadde observasjoner rundt lunsjmåltidene, og den ene dagen tok jeg en del bilder. Barna er veldig glad i å bli tatt bilder av, og selvfølgelig må de se bildene etterpå. Veldig hyggelig å være sammen med disse barna litt. De er svært meddelsomme og nysgjerrige. Det er foreldrene som betaler for dette måltidet. Hvis barna ikke har med kupongen får de ikke mat. Ofte deler de andre barna med de. Maten som serveres er; posho og bønner. Posho er laget av maismel.


Det er lang kø, og barna kommer klassevis for å hente seg lunsj.

Ikke alle har matkupong. Da blir det ikke mat i dag.

Posho og bønner.

 Når jeg møter barna på vei fra skolen nå, er det som om alle kjenner meg. De hilser og smiler. Veldig koselig. Har ikke fått noe svar fra Chris som skulle prøve å få meg inn i en barnehage(daycare). Jeg kommer ikke til å etterspørre det noe mer. Delvis fordi jeg ikke orker å mase på ting mer, og delvis fordi jeg har fått opplysninger fra fler om at det er den samme maten som serveres i alle skoler og barnehager, akkurat som det er den samme lunsjen som spises av studenter og lærere ved Universitetet, HVER DAG.  Noen ganger byttes pohso ut med ris eller matoke (bananstuing), og det hen der at det serveres fisk eller kjøtt med en type peanøttsaus.  til. Dette gjelder ikke for skolene , men for lunsj ved universitetet og andre steder som serverer lunsj rundt i området.
Så da sier jeg meg fornøyd med dette så langt.

Denne uken hadde jeg tenkt å følge noen forelesninger ved Home Economics. Det er bre det at det kan se ut som det igjen blir streik. Denne gangen blant lærere. Det er snakk om at de skal plassere en tidligere leder ved universitetet tilbake i stillingen som han tydeligvis var jaget fra. Presidenten har prøvd å få han tilbake. Han har mislykkes før, men nå kan det se ut som det blir slik likevel. De vil ikke ga han her fordi de påstår at han forsyner seg av midlene. Vi får se.
 :)
Derfor sitter jeg her og skriver blogg.
Vår nye samboer er på plass. Machteld Mulder. 24 år, masterstudent og  løper. Det går seg til. :)

Som et siste eventyr før jeg vender nesa hjem, den 11. november, har Nina, Hassan og jeg bestilt en helgetur til Kigali. Vi reiser fredag ettermiddag og kommer hjem søndag kveld. Håper å få med oss en tur til minnesmerket for folkemordet som fant sted i1994.  Genocide Memorial Centre.
Vi skal også være turister og bo på fint hotell.

Tilbake fra Rwanda har jeg bare en uke igjen av mitt opphold her. Tiden har tross alt gått veldig fort.
Det har vært mange opplevelser på godt og vondt. Til slutt sitter jeg igjen og tenker at det var jo synd det gikk så fort. Mye er ugjort og det er jo ikke sikkert jeg får anledning til å komme tilbake hit igjen.
MEN jeg gleder meg også til å komme hjem til Norge, og kanskje til og med skiføre.

Ny oppdatering kommer etter turen til Kigali.

Back from Dubai.



Det var med bare så vidt jeg kom meg avsted til Dubai. Sjåføren min kom ikke til avtalt tid kl 12.00. Da jeg ringte sa han at han sto i trafikkork, men det viste seg at han hadde måttet kjøre bilen sin på verksted. Da han kom 20 minutter for sent så var det venn som kjørte. Han skulle kjøre oss ned til verkstedet for å hente bilen. Jeg sa at jeg ikke hadde mye tid. Et kvarter kunne jeg vente, kanskje. Det tok tid, og jeg begynte å bli skikkelig stressa. Jeg hadde en dårlig følelse på forhånd, fordi jeg hadde hørt at bremsene hang på og lagde pipelyder da han kjørte meg dagen før. Jeg sa det til han også. Han sa at han skulle se på det slik at alt var i orden, men neiii da. Endelig kom vi oss på veien. Det var tett trafikk og tiden var nå knapp. Ettersom vi kjørte så jeg at dette kunne gå rett vest, og da vi var nesten ved flyplassen var det bom stopp. Stor sikkerhetskontroll. Da trodde jeg alt håp var ute. Vi parkerte på flyplassen under en time før flyet skulle lette. Det er dårlig tid i dette kaotiske og uorganiserte landet. Ingenting gikk glatt, og da jeg var igjennom alle sjekkene var det bare femten minutter til avgang. MEN så var flyet forsinket da. Over en halv time. Hadde vært grei å vite da hjerte holdt på å stoppe.

Det ble en fin uke i Dubai. Kontrasten til hverdagen her i Kampala var svært synlig. Det er ekstremt rent og organisert i denne arabiske byen. I motsetning til Kampala som er svært uorganisert og forsøplet. Uka gikk med til strandliv, shopping, sightseeing og gode måltider. Vi så mange flotte og spektakulære bygninger og mye annet fint, men vi hadde ikke ambisjoner om å få med oss alt. Kan bli litt mye av overdådigheter for et helt vanlig menneske fra trauste Norge.

Burj Khalifa. Verdens høyeste bygg.

Bilde tatt fra Burj Khalifa i og ned.

 Det var greit å reise tilbake.
Kom til Entebbe kl.13.00. Hadde da en avtale med den samme sjåføren om at han skulle hente meg. Han var selvfølgelig ikke der, men det er ikke noe problem å få en flyplassdrosje, så det ordna seg greit.
Helga gikk i mzungu residens. Lørdag kom Nina sammen med Hassan fra byen utpå ettermiddag/kveld. Hassan var syk så han reiste tidlig hjem. På søndag sov vi ganske lenge. Da vi våknet var vi uten strøm. Det betyr ingen kaffe, ingen varm dusj og ikke egg og bacon til frokost. Vi dro ti byen etter hvert . Fikk både frokost/lunsj og middag før vi handlet og dro hjem på kvelden. Det var fremdeles ingen strøm. Det var det heller ikke mandag morgen. Utrolig hvor sur man kan bli når i morgenkaffen uteblir. Klokken to først fikk vi strømmen tilbake.

Mzungu Residens.

Mandag fikk jeg  tak i Georgina. Hun hadde gitt ansvaret for å finne observasjonspraksis til meg videre til en venninne. Jeg møtte henne, Robinah på Noma house midt på dagen. Hun kunne prøve å få meg inn på Kyambogo Primary School, men hun  måtte ha et introduksjonsbrev. Jeg snakket med James og han sendte meg videre til The Deans Office, etter å ha ringt dem selv. Jeg fikk brevet etter to besøk i dag, onsdag. Da gjenstår det å ta kontakt med Robinah, så får vi se. Chris på Noma skulle ellers snakke med en barnehage for meg. Det hadde ikke Robinah mulighet for å ordne. PHUUU.
Mandag fikk jeg også besøk av Sarah Bunotti og Sunday. De kom for å opplyse om at det kommer en masterstudent fra Nederland som de gjerne vil plassere sammen med oss. Det skapte litt forskjellige reaksjoner hos oss. Vi vil jo ikke forvise henne bort i det andre huset alene, men vi har nå endelig funnet ut av det å bo sammen vi to. Det er mye hensyn som skal tas og det kan være ganske slitsomt å bo sammen med mennesker du ikke kjenner, og nå vil vi jo også måtte legge bort norsken selv hjemme i huset. Afrika tar på kreftene på mer enn en måte, men vi må bare ta det som kommer. Kunne vært greit å fått litt tidligere beskjed, tatt i betraktning at Sarah har kjent til dette i nesten et år. Tirsdag ble huset snudd på hode fra klokka åtte om morgenen. Da kom Sunday med en hær av folk som bar senger og andre møbler . De monterte og holdt på. Jeg fant ut at nå hadde jeg sjansen til å bytte til et større rom. Dermed tok jeg en kjapp vask av det rommet jeg flyttet inn på og det jeg flyttet ut av.
Fredag morgen skal denne damen komme. Vi har full dag, både Nina og jeg, så hun blir en del alene.
Nina reiser til Kenya sammen med Hassan på fredag kveld. Da blir det jeg og den nyankomne alene hjemme til søndag kveld. Hmmm.

Vi har planer om å bestille en tur til Sipi Falls neste helg igjen. Vi må gjøre det vi har planlagt. Da får vi be Sarah om å ta ansvar for vår nye samboer. Jeg har kort tid igjen her nå, så det blir viktig å utnytte tiden. Vil ikke komme hjem om fire uker og ha en masse ugjort.

Uuups.  Sånn går nu dagan.
















Barn på Kyambogo .




Plutselig var det ti dager siden jeg hadde oppdatert bloggen. Dagene her nede går fort. Det skjer ikke de helt store tingene, men jeg føler likevel at dagene bare flyr.

Studentene er på skolen igjen etter streiken. En del av dem ble hentet av politiet og senere også utvist fra universitetet.
Lærerne i offentlige barneskoler er derimot ikke tilbake i jobb ennå. Deres streik for en lønnsøkning på 20%  ble blankt avvist for denne budsjettperioden. Dette går ut over min observasjonspraksis. Min hjelper her, Georgina, jobber derfor med å få meg inn i noen av de private skolene eller barnehagene. Time will show.   
Endelig har jeg nå også klart å koble meg på timene i Community Nutrition hos Madam Anjango.
Det er en liten klasse. Oppmøte var på ca10-12 elever. Det er veldig fint for meg, fordi det er lettere med kommunikasjon i så små grupper. Språket er fremdeles en utfordring. Både for meg og for de andre.

Prøver ellers å trene litt for å holde på noe av vanene hjemmefra. Det blir jo ikke sykling og spinning da, men litt tredemølle og styrke. Blir jo sliten og svett av det også. Da får kropp og sjel litt ro etterpå.

Hadde en periode med veldig hjemlengsel og liten tro på at jeg skulle få noe faglig ut av dette, og var nesten på tur hjem. Dagene gikk og ingenting kom på plass. Til slutt ble jeg enig med meg selv om at jeg tar med meg det jeg får, og så får vi se hva jeg kan bruke det til. Jeg har tross alt tatt tre måneder permisjon UTEN lønn. Det har kostet litt, så det er vel dumt å la "flink pike syndromet" stå i veien for de opplevelsene man tross alt kan få med seg i dette merkelige anderledeslandet.
Det hjelper også på at jeg skal reise til Dubai å møte min kjære en ukes tid. Et lite avbrekk fra Afrika og forhåpentligvis en opplevelse i sterk kontrast til den hverdagen jeg etter hvert er blitt litt vant til her.

Så da er jeg her da.......

Etter å ha gremmes over kjøkkenet her i lang tid tok jeg meg selv i nakken og Fant ut at jeg i hvert fall måtte vaske de skuffene hvor bestikk og service er oppbevart. Ingen hyggelig opplevelse. Det var en del muselort, eller kanskje fra et ennå litt større dyr, jeg vet ikke. Litt bedre ble det, selv om matlaging ikke er det vi driver mest med.

Har også vært med Nina på en time på Art and Design. Det var farging av tøy eller lerret, med farger i vannbad. Ganske moro. Kan jo brukes til noe i jobben min det også. Vi har også drevet med litt hobbyfarging hjemme på plena. Gøy, men ikke helt etter norsk HMS vil jeg tro.
Vi holder på med litt forskjellige ting på hver vår kant, Nina og jeg. Samboerskapet går fremdeles bra. Ingen store problemer. Vi har begge noen dager som er litt slitsomme, men prøver å være en støtte for hverandre.
Vi tar oss noen friminutt fra alt ved å gå til en salong med aircondition og få stelt negler, eller vi spiser en litt bedre middag et sted.


Man opplever jo en del ting som man stusser litt på da. I dag satt jeg på terrassen og leste. Da kom det først en dame inn i hagen. Hun hilste pent, god morning, madam. Så gikk hun rett bort til et tre og hugget av bark, som hun puttet i en kurv og tok med seg. Like etterpå stod det en ung mann og plukket blomstene rett utenfor døra vår. Han hilste like pent og vandret lykkelig videre. Tror kanskje ikke dette hadde vært helt akseptabelt i nabolaget hjemme nei.

 

Det var også ganske vittig da jeg tok snarveien over der hvor noen av de som har aller minst bor, i svært dårlige hytter. Rundt i området der er det unger i alle aldre. En gutt på ca. 6-8 år ropte etter meg; Hey muzungo, give me my money.  Ganske treffende for hvordan vi blir sett på her.

Det er jo en del ting jeg hadde tenkt at jeg selvfølgelig skulle få med meg her. Blant annet en safariopplevelse. Har ikke fått til det ennå, men det er et mål å ha med seg bilder av noen ville dyr hjem igjen. Her må jeg nok ta tak hvis det skal bli en realitet.


Fortsettelse følger.............   :)

 

Kyambogo Campus.
(bilde fra Google)



Etter en fin helg i Jinja, kom vi hjem til huset vårt på søndag kveld. Vi ante fred og ingen fare. Skrev blogg og gikk til sengs under myggnettingen. På mandag morgen sto jeg opp, spiste frokost og gjorde meg klar til trening på Kabira. Nina og jeg drakk morgenkaffe/te på terrassen. Vi hørte at det var noen som lagde en del støy på området. Vi ble enig om at det sikker var en fotballkamp eller noe sånt. SÅ feil vi kan ta .......Jeg dro på Kabira. Plutselig kom Nina. Da kunne hun fortelle at det var streikende studenter som hadde laget støyen vi hørte. Det utviklet seg etter hvert og vi ble anbefalt enten å holde oss inne i huset eller komme oss ut av området. Vi var borte hele mandag og deler av tirsdag. Tirsdag morgen brukte politiet tåregass og gummikuler mot demonstrantene. Dette skjedde ganske nærme huset vårt, og mange av elevene som følte seg truet, løp gjennom hagen vår. Ganske ubehagelig. Politiet er fremdeles til stede på campus, i skuddsikre vester og ladde våpen. Striden står om fristene for innbetaling av skolepenger. Dette har selvfølgelig resultert i at det ikke ble undervisning disse dagene. Så da har det gått ennå en uke uten særlig faglig påfyll. Det betyr at jeg faktisk er halvveis i mitt opphold om ganske få dager.

Hjemlengsel har gjort at jeg har planer om et lite randevouz med min kjære et eller annet sted mellom Uganda og Norge i en liten uke.



Da skal jeg nok klare de resterende ukene.
Jeg bruker nå trening som avbrudd for å holde motivasjonen oppe. Det er ikke bare fælt altså, og vi møter masse hyggelige mennesker over alt. Har med meg mange fantastiske opplevelser hjem. Og noen ikke fult så bra. Det er jo slik det skal være.

I dag da jeg var på supermarkedet hadde jeg en morsom opplevelse. Det satt to jenter i en handlekurv. Da jeg skulle gå forbi holdt de hendene spørrende mot armen. De ville veldig gjerne kjenne på huden min. Moren deres ble litt forlegen. Jeg stoppet  opp slik at de fikk ta litt på armen min. Dette er noe hvite mennesker kan oppleve her. Barn er barn og de er naturlig nysgjerrig på ting. Jeg liker kontakten med barn i forskjellige sammenhenger. Gleder meg til observasjonspraksis i skole og barnehager her. Det tror jeg blir spennende.


(Google)
 Det som ikke var så hyggelig var da vi ble vitne til en liten gutt som fik en real omgang med slag av "bestemor". Her er det meget vanskelig og være tilskuer.


Nå satser vi på at det ikke blir  streik blant lærerne etter møtet i parlamentet i morgen. Lærerne har forlangt en lønnsøkning på 20 %. Jeg kan ikke si noe om hva dette kan få slags konsekvenser da, men jeg er spent. Det er lærere her som forteller at de ikke har fått lønn siden starten av forrige semester. Så da betyr jo ikke 20% økning  noe. 20 % på ingenting blir jo fortsatt ingenting.

Vi venter i spenning på fortsettelsen.

JINJA.

Etter en lang og litt lite motiverende uke, kom vi oss endelig ut av Kampala. Det var Nina, Hassan og meg, som vanlig får jeg nesten si. Alt blir mye lettere når man har med seg en som kjenner forholdene. Dessuten er Hassen en knakende bra fyr.

Turen gikk til Jinja. Her er ligger Nilens kilde, ifølge Uganderne.

Nilen. Rafting og elvepadling.

 

Vi fikk oss mange hyggelige overraskelser. Hotellet som vi bodde på viste seg å være mer enn brukbart, til tross for det litt "suspekte" navnet; Hotell Paradise on the Nile. Det var skikkelig dusj og fliser på gulvet. Godt å kunne gå barbeint uten å bli helt brun under føttene. Vi er ikke bortskjemt med det i hverdagen. I dag fikk vi også mulighet til å benytte bassenget, etter en helt grei frokost.

 

 Jinja er en  forholdsvis liten by. Det er en god del opplevelser her og det an se ut som det er en del europeiske og amerikanske turister som finner veien hit. Aktiviteter som elvepadling og rafting på Nilen, strikkhopp, safari både på firhjuling og i mer tradisjonell forstand.

Vi valgte oss en tur med sjåfør til et sted hvor man kunne følger raftere og padlere fra bredden. Veien ut dit gikk gjennom spredt landsbybebyggelse. Dette er nok det Afrika mange ser for seg. Mennesker på vandring med vannkanner, ved  til bålet, bananer og mye annet. Endeløse dårlige veier av den karakteristiske røde jorden/sanden. Her ser vi også de tradisjonelle runde husene av selvtørket murstein og som murpuss jord også noen gange iblandet kumøkk. En spesiell dag.

Kanskje ikke det beste eksemplaret, men likevel et eksempel på tradisjonell byggeskikk. Tror planen om å flytte inn her er skrinlagt.

På tur tilbake til Jinja hvor vi hadde tenkt å ta en matutu tilbake til Kampala bestemte vi oss for å leie sjåføren vi hadde.












Matstasjon på turen. Her tilbys det meste.


 Turen til Jinja gikk fint, men det fristet ikke når vi, for en ganske rimelig penge kunne sitte i en vanlig personbil med god plass. Mange inntrykk å fordøye på turen hjem, og det var som vanlig trafikkaos da vi nærmet oss Kampala, så det ble tid til å tenke.
Det er spesielt å se Nilens utspring, rent og friskt. Den lange ferden mot havet tar hardt på denne flotte elva. Man gjør seg sine tanker og sammenligninger til selve livet.

 Jinja er verdt flere besøk. Håper  å få det til med litt flere dager neste gang.

 

 

 

 

Tiden går......................Det skjer ikke så mye, men dagene går.

 

Etter turen til Aero Beach lovet jeg å legge ut noen bilder av de apene vi så. Det er ikke så lett med aper i bevegelse, men denne hadde ikke mindre enn to små hengende under magen. Bilde ble så som så, men jeg tar det med.

 

Hold fast.


Uka har gått etter denne turen. I går, fredag var vi bare en tur i byen på kvelden. Spiste litt og drakk kaffe med Hassan. Nina sliter litt med magen om dagen. Det har gått bra med meg ennå. Må vel regne med at det ikke vil vare hele oppholdet.
Det har blitt litt undervisning denne uka. Har mest observasjonsstatus i den klassen jeg er i. Disse studentene er snart ferdig utdannet, og skal jobbe med å utarbeide og tilrettelegge kost for forskjellige sykdomstilstander( dietter). De kan en god del, og jeg har ikke kunnskaper til å delta i denne læringen. Det er likevel  greit å se på læringsarbeid og metoder. I tillegg følger jeg som tidligere nevnt(tror jeg), "community nutrition"

Kyambogo bærer preg av en del forfall. Det er nok en tøff hverdag både for studenter og lærere når det er så lite hjelpemidler, og så nedslitte lærings  miljøer. Har noen bilder fra området. Hus som ikke er mer enn noen få år står med knuste vinduer. Området er, som ellers rundt omkring her, veldig forsøplet. Tenker på hvordan dette påvirker menneskene her. Det er ikke lett å se hva som påvirker hva. Er det mentaliteten som i utgangspunktet er slik at de ikke bryr seg om hvordan det ser ut. Eller er det forfall og søppel som gjør at det har utviklet en en slik "never mind"-innstilling. Ikke lett å forstå.

Dett er et av byggene som bare er et par-tre år gammelt.

En pen moske. Ja, men rundt om ligger det søppel og rot.

Her , på toppen av åsen ligger Kongens bolig.  Han har også en bolig åsen rett over dalen. Da kan han sitte på en av åsene og se over på sine residenser. Vi kommer bare til porten.  ;)

I dag er det lørdag. Slapp dag uten store utskeielser. Vi må vel til byen for å få oss litt mat i kveld også. Det lønner seg lite å lage maten selv her, sånn prismessig. Vi har heller ikke et kjøkken som innbyr til hyggelig matlaging. Både maur og fluer har lett for å ta over hvis vi forsøker oss på noe annet enn å smøre noen skiver. Da blir det ut i stedet, selv om det er ganske tungvint og tar mye tid å reise til byen. Vi får håpe på en kulinarisk opplevelse.

I morgen blir det muligens en tur til et fint sted, hotell med treningsmuligheter og annet. Det blir da sammen med Erik, kona, svigermoren og Tore som vi møtte hos Erik for en stund siden. Håper det kan bli en fin dag.

 

Jeg har mine fristunder når jeg drar på trening på Kabira. Da får jeg brukt kroppen, dusjet i en ordentlig dusj, renset huden i steam badstue med eukalyptus og spist god lunsj. Hjelper på humøret og kroppslukten. He,he. Det eneste er at det koster litt når jeg tar spesial drosje, og stedet ikke er av de rimeligere. MEN noe må jeg holde mitt normalitetsbegrep oppe med. Ego...............kanskje, men jeg står for det.

 

;)

 

Aero Beach.

I dag var vi på stranda. Erik hadde leid en bil med sjåfør som tok oss til Aero Beach ved Entebbe flyplass. Det ble en bra dag. Å bade i Lake Victoria er ikke anbefalt fordi det finnes noen giftige snegler der, i tillegg til at den er ganske forurenset. Å sole seg er i hvert fall mulig.
På tur bort var vi innom for å se på noen aper  som gikk fritt utenfor en slags dyrepark.
De var litt sky, men vi kom ganske nære. Fikk noen fine bilder som jeg skal legge ut etter hvert.
Vi kjørte også forbi Musevenis palass. Det lignet på mange måter på Det hvite hus.
Vi ble på stranden hele dagen, og på vei hjem stoppet vi for å spise litt på en slags sportspub. Etter nesten to timer i kø, kom vi oss endelig hjem.
Så nå er det en kald øl og litt blogg da.  ;)



Hjemme har det vært "Birkenhelg". Har snakket med Trond i kveld. Det hadde gått veldig bra. Han hadde syklet 11 min. bedre enn sist. Det er ganske rått. Kjenner at det kribler litt i beina. Blir ikke noe sykling her nei, men jeg får bøte på det med noen joggeturer og litt styrketrening når det ikke er alt for varmt.

Så har jo Annelen hatt bursdag. 24 år, 30 august. Jeg skjønte at hun hadde fått feira dagen sammen med nye studentvenner. Fint å høre, siden jeg ikke fikk bidratt med noe der.

I morgen starter en ny uke. Da har jeg allerede vært her i 3 av 12 uker. Tiden flyr. Skal snakke med "Head of departement" , og spikre hvilke timer jeg skal delta på. Så kan jeg konsentrere meg om pensum ved HIOA en stund fremover.


Life goes on in Africa!!!

Stille i huset.

Nina har kastet seg en tur til byen, så her sitter jeg i nesten stillhet. Ja hvis vi ikke regner med bønnerop og biltuter.
Har fremdeles ikke fått all undervisning på plass, men i morgen skal jeg nå møte til en time med Community Nutrition hos Madam Grace Anjango. Tror det  blir de timene jeg kommer til å følge, i tillegg til Diet Cookery hos Gertrude. Jeg skal jo også følge de tre emnene som de andre følger på Hioa. Nok å jobbe med tror jeg. Utfordringen blir å lenke det sammen.

I dag har det vært veldig varmt. Etter en bedre frokost med egg og bacon, tok vi en rusletur i Bandan.
Det ble en utfordring på flere måter. Tenkte vi skulle prøve litt kjoler, for å ha til daglig, på skolen. Det ble alt for varmt.  På slike dager blir det nesten uutholdelig der nede. Det er varmt og støvete og i tillegg blir lukten fra det åpne avløpssystemet veelldiiig påtrengende. Føler meg ganske  møkkete etter en sånn tur, og det synes også. Føttene og leggene er dekket av rødbrunt støv. Godt vi har dusj.

Vi laget oss middag hjemme i dag. Nina hadde kjøpt oksekjøtt i byen, så vi stekte dette og kokte sammen med gulrot, kål, løk, potet og litt chili og hvitløk. Det ble ganske godt. Fint med mat som ligner litt på det vi har hjemme. Eller så blir det en del middager i byen. Det lønner seg ikke økonomisk å handle for å lage mat hjemme, og vi har helt elendig kjøkkenutstyr.

Så en liten opplevelse fra i går, da jeg tok morgenkaffen ute på terrassen. Jack, vår alltid tilstedeværende vaktmann, gjorde meg oppmerksom på at det satt en ape oppe i mangotreet. Da den skjønte at vi hadde sett den, løp den over i neste tre og hoppet så ned på taket der hvor Jack bor. Svisj sa det så var den borte. Men jeg fikk da et glimt. Det er mange aper som holder til like i nærheten her, i en slags liten park. Skal gå på fotojakt en dag.
På gardinbrettet i stua bor det en liten firfirsle. Den spiser edderkopper, sier Nina. Så den har jeg døpt Fredrik og sagt at det er greit at han bor der. I sluket på badet bor det en bitte liten frosk. Han syns jeg godt kunne flytte ut, men han klamrer seg fast fremdeles.
Det som har skremt meg mest hittil var en slange, til tross for at den var stein død. Skulle til undervisning og holdt på å tråkke på denne lys grønne saken på ca 50-60 cm. Hoppet høyt opp i været, mens hjertet truet med å komme opp i drøvelen.  Da jeg landet så jeg til min lettelse at den ikke rørte på seg.  ;)
Fikk meg en god treningsøkt på onsdag. Da hadde jeg fri fra undervisning og reiste til Kabira Country Club. Der har de et meget velutstyrt treningssenter. Tror det blir løsningen for å holde treningen ved like her nede. Kan jo jogge litt også, men det blir veldig støvete og varmt i det området vi bor.  :)

Vi har nå begynt å tenke på at vi skal ha en liten ferie om noen uker. Tror vi må ha en liten pause for å holde humøret oppe resten av oppholdet.
Det er spennende og interessant, men veldig intens og energikrevende å omgås alle disse menneskene hele tiden.

Vi får se hva det blir til.

 


Helga er over.

Det er mandag ettermiddag. Min undervisning for i dag er unnagjort. Nina er på undervisning fra 17.00 til 19.00. 

Helga gikk fort. Etter konserten, som slo oss helt ut på fredag, ble det rolig lørdag med avslapping og hjemmelaget tacosalat til middag. Vi var på det lokale supermarkedet og handlet. Fant ut at de har det meste der. Ikke ost og rømme da. Nina rinte Agree, hennes private boda-boda sjåfør, slik at hun kunne dra å få tak i det vi manglet. Kvelden kom og jeg ble hjemme alene da Nina, Erik og venner bestemte seg for en tur på nattklubb. Jeg prøvde meg på Ugandisk TV. Ikke særlig bra, men jeg fikk med meg en episode av den gamle serien Rizollie( tror det skrives sånn). Nina var hjemme på morrakvisten, så det var ingen av oss som var tidlig oppe på søndag. Vi tok det med ro resten av dagen også. Litt forberedelser ti ny skoleuke, og en tur til byen for å spise middag på kvelden. Jeg fikk for første gang tak i mat med kokte grønnsaker(gulrot, blomkål og squash). Deilig.

Fikk meg joggetur både lørdag og søndag.  Prøver å finne noen fine ruter på rundt 30 min-1 time.
Ellers så tror jeg at jeg må prøve å finne et treningssenter i nærheten. Det er vanskelig for meg å fungere når jeg ikke får trent.

Da vi kom hjem fra byen i går kveld, sa jeg til Nina; " godt å være hjemme". Ja vi ble enig om at nå er det som å komme hjem når vi går av matutoen i Banda. Rart, men man tilpasser seg fort.
 
Fikk besøk av en hyggelig dame ved navn; Georgina etter at jeg kom fra undervisning i dag. Hun var blitt sendt av James, for å skal hjelpe meg med ting jeg trenger assistanse til. Det første hun skal gjøre er å snakke med barnehagene og barneskolene her slik at jeg kan komme på observasjon noen dager for å kartlegge måltider og organisering rundet disse. De har ferie i skoler og barnehager frem il 16.september. Så da blir det rett etter det. Veldig koselig og imøtekommende dame. 
Ser ut til at ting kommer på plass etter hvert. Som James sier så er det ikke primært det vi lærer i forelesningene som vil gi oss størst læringsutbytte, men det å være her, se forskjellige steder og møte forskjellige mennesker . Det tror jeg er riktig.

Lørdag, og helg.


Det er helg for meg, men  Nina møtte til undervisning kl. 8.30 i dag. Jeg har tenkt meg på en løpetur, men sitter å venter på at regnet skal gi seg.

I går dro vi på konsert på kvelden., Erik, Zam, Nina, Hassan, Karo og jeg Det var en litt skremmende opplevelse. Vi kom inn i en kø som bare ble trangere og trangere. Til slutt grep politiet inn og skilte flere av oss fra hverandre. Jeg ville egentlig bare avbryte da, men lot meg overtale til å bli med inn. Nina og Hassan ble igjen ute og gjorde flere forsøk på å gå inn, men det var rett og slett farlig. Det var bål, salg av alle slags flytende væsker, både på plast og glassflasker på plenområde.  Jeg angret på at jeg hadde gått inn og til slutt slapp jeg ut med noe hjelp fra Karo. Nina og Hassan ventet på meg. Tenk når alle de menneskene skulle ut igjen. Håper bare alle kom ut i livet. Musikken var jo bra da. Jamaicainspirert og en Ugandisk kvinnelig artist. Vi har konkludert med at konsert i Uganda på vanlig billett er alt for utrygt og risikabelt for oss. Takke meg til godt kontrollert sikkerhet på norske konsertarenaer.


Vi har vært på  møte i registreringsavdelingen med James og en hyggelig dame med navnet Rose. She is the one to know !...Så da er vi på en måte registrert da, ikke på noe papir men.....

Ellers går dagene. Vi er på farten.Begynner å bli ganske kjent i området nå. På torsdag var vi først ut på en lang gåtur på formiddagen. Vi lette  egentlig etter et gym. Det fant vi ikke, men vi fant ut at det er en snarvei vi kan bruke for å komme til forstaden Ntinda. Der er det en del butikker og det er et ganske nytt og fint der.
På ettermiddagen var vi i byen for å kjøpe hjelm i tilfelle vi trenger å ta disse Boda-bodaene. Vi møtte Hassan for å få hjelp til dette. Nina fant til slutt en som passet sånn nesten. Mitt peanøtt hode ble en for stor utfordring. Etter en matbit var det bare å ta på hjemveien.
Det tar jo litt tid å forflytte seg i denne byen, men vi har funnet ut at hvis vi unngår tiden mellom 18.00 og 20.00 når vi skal hjemover så er det ikke helt ille.
I dag, lørdag har vi planer om å ta det med ro. I morgen tror jeg det blir en badetur til et av de hotellene som ligger nærmest. Eller kanskje vi tar en tur til Monjonju(tror det skrives slik).Der skal det være veldig fint sies det.

Forresten, regnet ga seg, så det ble en løpetur. Ikke så mange andre som driver med slikt her. De ser litt rart på meg. Ungene som bor ved snarveien over jordet, veldig primitivt, roper "hei.mzungu". og vinker. Det kommer nok til å bli en slags fast rute for meg.  :)  :)

 

 

 

 

Huset vårt.

Dette er huset vårt. Nina låser døra før vi skal ut i nærområdet med kamera.

 

 

Vi har også en katt som hører til huset. Den bor under et tre i hagen. Vil gjerne inn, men har nå forstått at den må være ute.

 

 Og som ikke det var nok, så går det også en høne med to kyllinger i hagen. Den hadde fem kyllinger, men tre ble tatt av villkatter, tror Jack. Det er han som eier dem.

Nina poserer med vakten ved hovedporten. Han kvalitetssikret bildet før vi fikk gå videre. Ser ut som et hvilket som helst turistbilde vel?

 

 

Fra Bandaen (nabolaget vårt.)

 

 

 

 Denne lille karen satt å vinket til oss da vi gikk forbi, og hadde nok ikke noe imot å bli tatt bilde av. Vi går gjennom dette området når vi skal videre til byen. Folk begynner å bli vant til oss  så det er litt mindre slitsomt nå.
Vi kommer til slutt ut på Jinja Road som går helt inn til byen. Dit kommer vi som tidligere nevnt med disse Matatuene. Det går også ganske greit nå. Blir vant til det meste med tiden. Vi blir ofte "svindlet" for 50 øre fordi vi har en annen farge, også kalt Mzungo. Vi var halvveis til byen i dag og fikk stelt hår og negler litt. Det var veldig bra.    

Gjennom denne lille dalen, som ligger på andre siden av den store veien, er det fullt med små skur (boliger) Her kan man krysse over til åsen på andre siden. Har ikke vært der ennå, men der er det en del store fine hus oppover. Ikke et sted vi kommer til å ferdes så mye vil jeg tro. 

 

Bra dag.


I dag møtte jeg til undervisning kl.09.00. Vi var i gang allerede klokken halv ti. Det møtte etter hvert 12 studenter. Det var en bra opplevelse. Studentene var motivert. Håper de ca. 80 andre som hører til denne klassen dukker opp til neste time. Dagens tema var definisjon av sentrale uttrykk i forbindelse med kosthold og diet for forskjellige sykdomstilstander. Blir nok bra dette.
 Etter undervisningen måtte jeg legge meg nedpå litt. Jeg fikk ikke sove så mye i natt fordi de drev å fylte opp vanntanken som er plassert på taket her. Det klukket og sildret i flere timer. Deretter var det andre nattlige lyder som kan ligne på de vi hører en lørdags natt på hjemlige trakter.
Afrika har lyd nesten hele døgnet. Akkurat nå er det hysterisk kristen pop på full pinne rett borte i gata her.
Har nettopp kommet hjem fra trening på et av byens hotell som har gym, sauna, aerobic og basseng. Det gikk kjempebra ned til byen, men hjem tok det veeeldig lang tid. Først er det om å få plass en av de allerede velfylte matutoene  og så er det så tett trafikk at det står helt stille i lange perioder.
 Jeg dro ned sammen med Nina. Hjem reiste jeg helt alene og det er jeg stolt av. Lille meg i en millionby (3.15.mil) tok meg rolig og behersket hjem. Ingen panikk, ingen angst og ingen ubehagelige opplevelser. Yeejhh.
 Denne ruten kommer jeg nok til å bruke noen ganger nå som jeg har funnet et sted for trening. Det finnes nok sikkert noen bedre tilbud også, men reiserute er viktig i denne byen.
Ingen nye bilder i dag. Skal ta en runde i nærområdet i morra. Mye som trenger bildedokumentasjon her.

Mandag, og skolestart.

Da var første skoledag over. Hva skjedde ?? Ikke så mye nei. Jeg fikk plan av Gertrude  da. Den var detaljert og fin. Det var bare det at det ikke møtte opp mer enn en student til leksjonen. Håper at det kommer noen i morgen kl.09.00 da vi gjør et nytt forsøk. Jeg møter nå i hvert fall. Eller så dukket det opp et par andre lærere som jeg skal følge undervisningen til, men de hadde ikke noe opplegg klart før til mandag igjen. En av dem skulle kontakte meg i løpet av uka for å gi meg en undervisningsplan. Eller så har vi vært i byen og handlet litt matvarer. Veien hjem gikk i rushtiden så det var trangt om plassen..Bandaen var veldig støvete, så det var greit å komme hjem til rengjort og kjølig hus. Jack, vår vaktmann og vaktmester hadde gjort rent mens vi var i byen. Blir nok litt mer venting denne uka, men vi kommer nok i gang til slutt

 

Hiacene er drosjer(matuto)

Dette er et utsnitt fra bytrafikken, men i en rolig periode på dagen.
 
 
 

Søndag.

Søndag morgen i Uganda. I går var vi inne på universitetsområdet hele dagen. Vi delte en lang lunsj med venner. Erik som er student som meg og Nina hadde bedt inn og vi hadde også laget litt mat. Vi møttes etter at de som ville hadde vært i kirken. Det ble en laaang lunsj med mange interessante samtaler.Syv forskjellige mennesker rundt et bord. Tydelig at vi kommer fra to forskjellige verdener. Det var mørk, og da mener jeg virkelig mørkt, bare som det kan bli i Afrika, før vi ruslet hjemover. Våre venner Ruth og Hassan dro hjem til byen. Og vi tok et par glass rødvin før vi krøp under myggnettingen igjen. Søndagen er ikke planlagt ennå, men det skjer nok noe i dag også. ;)

 

 



Hyggelig samtale før lunsj.



Ikke noe å si på lunsjmenyen, nei.

Noen må trå til på kjøkkenet.

 

Dagen i dag ble veldig bra. Etter frokost bestemte vi oss for å dra for å bade. Vi valgte et sted som heter Kabira Country Club. Erik kom innom etter å ha vært med på ett maratonløp og han hadde tenkt det samme. Jack ringte etter noen Boda-boda sjåfører som han stolte på. Turen dit gikk først over et jorde med bare humper og kuler. men vi kom greit frem. Det var et bra sted med en del mennesker med samme litt bleke farge som oss. Godt å få badet litt. Vi spiste pizza til lunsj. Den var kanskje ikke så bra. Hassan var også sammen med oss. Fint  å få hjelp av han når vi trenger å forflytte oss. Han dealer med sjåfører for oss, og det blir ofte billigere enn når vi som mzungu skal gjøre det. Hjem tok vi en spesial drosje som Hassan ordnet. Litt greit å bli kjørt helt inn på området igjen når det er blitt mørkt. Elles så er det helt greit å ta matuto til byen.  Da er det første dag med undervisning i morra. Skal møte i min veileders klasse kl 11.00. Det blir spennende å se hva som kommer på plass da. Well....tror jeg holder forventningene på et minimum og blir heller positivt overrasket. Til dere som leser bloggen min, kom gjerne med kommentarer.

 

 

Kanskje på mandag.

Det kan hende at undervisningen starter på mandag. Hvis lærerne dukker opp, sa Gertrud. Hun vil være min veileder. Gertrud har vært på Kjeller og kjenner norske forhold. Jeg er glad hun ville ta på seg ansvaret. Ellers så har det vært en varm dag i dag. Det er viktig å huske væskeinntaket kjente jeg i ettermiddag. Blir svimmel og uvel hvis jeg glemmer det. Har spist lunsj på en kantine på universitetsområdet i dag. Det var bønner, ris, peanøttsaus og røkt fisk. Tror jeg holder meg til bønner og saus neste gang. Tror ikke jeg blir en stor fan av afrikansk mat slik den er her, men det kan hende det finnes bedre alternativer til det jeg har smakt så langt. I kveld lager Nina og jeg kyllingfajitas hjemme. Da vet vi hva vi får. Livet i Afrika går videre, og jeg regner med at det blir flere opplevelser og mer venting i dagene som kommer. 

En dag til med tapre forsøk på å registrere meg som student ved Kyambogo. I dag ble møtet vi skulle ha klokken 8.30 avlyst, og flyttet til 15.00. Så forsvant strømmen .vi dro til byen for å slå i hjel timene frem til møtet. Det ble handlet inn kjoler, sko og andre nødvendigheter. Møtet ble det ikke noe av, men vi traff The Dean og Assisterende Dean. Strømmen var ennå borte og vi måtte en ny tur til byen for å spise middag. Transport gikk delvis på ureglementert vis. Det gikk bra. Møtte vår venn Hassan, som viste oss vei til restauranten, Khuma Kazuna, og spiste sammen med oss. Veldig bra indisk mat. Veldig hyggelig og humoristisk personale. Som avslutning på kvelden rødvin, facebook og blogg, før jeg kryper under myggnettet og lader opp til en ny dag som nesten registrert student i Kampala.   

De første dagene i Uganda

Ankom Uganda  og Kampala mandag 12.august.
De første dagene har vært begivenhetsrike. Min romkamerat, Nina, hadde ordnet med transport fra flyplassen og ventet på meg med mat og vin. Det var fint å være ventet og velkommen i et fremmed land. I løpet av disse to første døgnene har jeg møtt mange nye mennesker og vi har vært på farten både i nærområdet rundt Kyambogo universitetet og i Kampala by. Transporten foregår i det de her kaller matatu. Rett og slett en Toyota Hiace med så mange seter som mulig i. Trangt og varmt, men veldig effektivt. På universitetsområdet har det stort sett vært noe som ligner på fadderuke, full musikk, afrikansk dans og marked hvor vi får kjøpt alt mulig. Til uka starter undervisningen, tror og håper vi. Det er ennå noen møter og planer som skal på plass. Men yehee vi er optimister. ;)  Dette var en liten start på denne bloggen. Jeg håper å kunne legge inn bilder og beskrivelser som viser våre opplevelser i dette spennende landet langt fra trygge Norge.